«Presten som kom inn i varmen»

Da Elisabeth Thorsen skulle ordineres til prest, fikk hun avslag. Nå er hun sogneprest i en nyåpnet Oslo domkirke. Les og se artikkelen fra Aftenpostens bilag – Leve – i 2010.

Noen sitter på videregående og bare vet det. Vet akkurat hva de skal bli. Men de fleste av oss roter oss litt frem til en slags bestemmelse og søker på noe vi tror er riktig. Vi finner vår yrkesvei etter hvert.

Når Elisabeth Thorsen ønsker velkommen til en nyrestaurert Oslo domkirke og fra og med neste helg også inviterer inn om natten, er hun på en reise som startet da hun var tre og et halvt år gammel. Storebroren hennes døde i en kanoulykke. Møtet med presten som hjalp familien og møtet med foreldrenes reaksjoner førte til at lille Elisabeth tok en bestemmelse. Hun skulle bli prest.

Mange år senere fikk hun nok av å være prest. Alle møtene med mennesker med vonde erfaringer ble for mye for henne. Men Thorsen fikk hjelp til å komme videre, og for åtte år siden ble Oslo domkirke neste stopp på den lange reisen.

I disse dager sliter mange unge med hva de skal gjøre videre. Hva er det smart å bli? Hvor kan vi tjene bra? Det er de færreste forunt å oppleve at de er kallet til noe, men likevel:

Å forfølge det som egentlig kjennes ut som det riktige, å følge sin indre stemme, er nok det viktigste rådet en yrkesrettleder kan gi.

Ha en god helg!

– Berit Simenstad for Leve

Fra Aftenpostens bilag «Leve», lørdag 24. april 2010